TPV består primært av to komponenter: en plastfase, som fungerer som den kontinuerlige matrisen, og en gummifase, som fungerer som den dispergerte fase. Vanligvis krever gummikomponenten blanding med en mykgjørende olje eller mykner. Herdere og ulike hjelpetilsetningsstoffer er også uunnværlige. Videre, for å redusere kostnader eller forbedre spesifikke ytelsesegenskaper, inkorporeres ofte uorganiske fyllstoffer.
Mens TPV-er teoretisk sett kan dannes av et bredt utvalg av plast- og gummikombinasjoner, har bare noen få utvalgte blandinger-spesifikt de som er utsatt for dynamisk vulkanisering-som har praktisk nytte. Kommersielt tilgjengelige eksempler inkluderer PP/PE/EPDM, PP/NBR, PP/ACM og PS/SEBS. I boken *Thermoplastic Elastomers* (utgitt av Chemical Industry Press), ble det utført en omfattende gjennomgang av 99 forskjellige gummi/plastblandinger avledet fra 11 forskjellige typer gummi og 9 typer plast. Forskningen konkluderte med at for å oppnå dynamisk vulkaniserte gummi/termoplastblandinger med optimal ytelse, må følgende betingelser oppfylles: (1) overflateenergiene til de to polymerkomponentene-plasten og gummien-må være kompatible; (2) gummikomponenten må ha en relativt kort molekylkjedesammenfiltringslengde; og (3) krystalliniteten til plastkomponenten må overstige 15 %. I tilfeller hvor det er en betydelig forskjell i polaritet eller overflateenergi mellom plast- og gummikomponentene, kan inkorporering av et passende kompatibiliseringsmiddel før dynamisk vulkanisering også gi blandinger som viser utmerkede ytelsesegenskaper.
