Molekylkjedene til TPU danner en lineær blokkstruktur som består av myke segmenter-oligomere polyoler (med en molekylvekt på 1000–6000)-og harde segmenter sammensatt av diisocyanater og kjedeforlengere. De myke segmentene utgjør 60 % til 95 % av sammensetningen for å sikre elastisitet, mens de harde segmentene danner fysiske kryss-punkter gjennom hydrogenbinding.
Polyester-basert TPU bruker råmaterialer som polyetylenadipat (PEA-2000), mens polyeter-basert TPU bruker polytetrahydrofuran eterglykol (PTMG). Forskjellen i graden av faseseparasjon mellom disse to systemene resulterer i at den polyester-baserte typen viser en strekkfasthet som er 30 % til 50 % høyere enn den for den polyeterbaserte typen.
